Drammen Lyrics
Band | |
---|---|
Album | Vertigo(2013) |
Type | Album (Studio full-length) |
Genres | Black Metal |
Labels | Season of Mist |
Album rating : 90 / 100
Votes : 2
Votes : 2
4. Drammen
DRAMMEN
Kommunegrå dis, bekmørk november
Innestengte landskap i enden av tunnelen
På bar bakke, i søken av en retning
En lemlesta sjanse til livet
Den ene, og de fireogfemti tusen
på sjølsamme brustein og betong
Søvngjengere av det sivile tyranni
i repeterende mønstre, driver forbi
Drømmer satt på vent
Det knuste speil, ensomhetens elv
Drabantens kalde kolosser
skinner som et mausoleum
Sjølpålagt isolasjon
Vekk fra de årelatte gater
Med alle fluktveier gjenmurt
Grønland seksogtredve
Led meg motstrøms
til skyggesidens bredder
til Landfalls lønndommer
La oss gå ned i de mørke kamre
og aldri igjen bli funnet
Inn i Slottet fra Drammen
Skåret inn til beinet
En eim av jordslag og kjønn
Revet fra fatning
i dårlig rus og dårlig stemning
Av fri vilje, i fritt forfall
la oss vike for kunsten
Uhellige stimuli, hatets ildspåsetter
Destruksjon på resept
Med uskyld spredt for alle vinder
Med enspora metall i utakt med tida
Med obskure riff fra helvete
meisla ut av Dyret i oss
--------------------------------------------------------
English
Municipal gray haze, pitch dark November
Enclosed landscapes at the end of the tunnel
On bare ground, in search of a direction
A mutilated chance to life
The one, and the fifty-four thousand
one selfsame cobblestone and concrete
Sleepwalkers of the civil tyranny
in repeating patterns, drifting past
Dreams put on hold
The broken mirror, river of solitude
Suburban cold colossuses
shine like a mausoleum
Self-imposed isolation
Away from the bloodlet streets
With all escape routes shut
Grønland thirty-six
Lead me against the current
to the shores of the dark side
to the secrets of Landfall
Let's go down to the dark chambers
and never again be found
Into the Castle from Drammen
Cut to the bone
A stench of mildew and pudendum
Torn from sound thought
in bad intoxication and bad mood
Of free will, in free decay
Let's give way to the art
Uholy stimuli, arsonist of hate
Prescribed destruction
With all innocence scattered
With narrow-minded metal out of touch with time
With obscure riffs from hell
chiseled out by the Beast within us
Kommunegrå dis, bekmørk november
Innestengte landskap i enden av tunnelen
På bar bakke, i søken av en retning
En lemlesta sjanse til livet
Den ene, og de fireogfemti tusen
på sjølsamme brustein og betong
Søvngjengere av det sivile tyranni
i repeterende mønstre, driver forbi
Drømmer satt på vent
Det knuste speil, ensomhetens elv
Drabantens kalde kolosser
skinner som et mausoleum
Sjølpålagt isolasjon
Vekk fra de årelatte gater
Med alle fluktveier gjenmurt
Grønland seksogtredve
Led meg motstrøms
til skyggesidens bredder
til Landfalls lønndommer
La oss gå ned i de mørke kamre
og aldri igjen bli funnet
Inn i Slottet fra Drammen
Skåret inn til beinet
En eim av jordslag og kjønn
Revet fra fatning
i dårlig rus og dårlig stemning
Av fri vilje, i fritt forfall
la oss vike for kunsten
Uhellige stimuli, hatets ildspåsetter
Destruksjon på resept
Med uskyld spredt for alle vinder
Med enspora metall i utakt med tida
Med obskure riff fra helvete
meisla ut av Dyret i oss
--------------------------------------------------------
English
Municipal gray haze, pitch dark November
Enclosed landscapes at the end of the tunnel
On bare ground, in search of a direction
A mutilated chance to life
The one, and the fifty-four thousand
one selfsame cobblestone and concrete
Sleepwalkers of the civil tyranny
in repeating patterns, drifting past
Dreams put on hold
The broken mirror, river of solitude
Suburban cold colossuses
shine like a mausoleum
Self-imposed isolation
Away from the bloodlet streets
With all escape routes shut
Grønland thirty-six
Lead me against the current
to the shores of the dark side
to the secrets of Landfall
Let's go down to the dark chambers
and never again be found
Into the Castle from Drammen
Cut to the bone
A stench of mildew and pudendum
Torn from sound thought
in bad intoxication and bad mood
Of free will, in free decay
Let's give way to the art
Uholy stimuli, arsonist of hate
Prescribed destruction
With all innocence scattered
With narrow-minded metal out of touch with time
With obscure riffs from hell
chiseled out by the Beast within us
Added by ―
Vertigo - Lyrics
Latest Koldbrann Lyrics